Fundamentale markedsmodeller er mye brukt til å beregne de marginale kostnadene for å produsere fremskaffe energi i det nordiske kraftsystemet. Markedsmodellene er basert på en fysisk beskrivelse av faktisk produksjon, transmisjon og forbruk.
Slike beregninger kan tolkes som prisprognoser siden modellene simulerer markedsklareringen for fremtidige scenarier av fornybar energitilførsel (som tilsig, vind og sol), kraftetterspørsel, marginale kostnader for termisk kraft, og så videre.
Prisprognoser brukes blant annet i driftsplanleggingen av vannkraftproduksjon og i investeringsanalyser for ny kraftproduksjon.
Et fornybart kraftsystem gir nye utfordringer
Det nordiske kraftmarkedet er i utvikling både når det gjelder teknologiske løsninger og markedsstrukturer. Det er satt strenger krav for å øke andelen fornybar energi, samtidig som at kjernekraft gradvis fases ut.
Denne utviklingen gjør at den totale andelen uregulerbar fornybar kraft vil fortsette å øke, og medfører høyere krav til fleksibilitet og reguleringsevne både på produksjons- og forbrukssiden.
I et slikt fremtidig system vil prisen styres av andre drivere enn hva tilfellet er i dagens marked. Det et er blant annet forventet at korttids usikkerhet knyttet til tilgjengelighet av vind- og solkraft samt at fleksibilitet på forbrukssiden vil være viktige drivere for prisdannelsen.