Hvordan ta riktige beslutninger om vannkraft?

Vannkraftprodusenter må hele tiden ta avgjørelser. Når de skal produsere strøm, når de skal stoppe, når de skal investere, bygge ut, gjøre vedlikehold og mye mer. Feil avgjørelse kan koste dyrt. 

I et markedsbasert kraftsystem er oppgaven til vannkraftprodusentene å tjene mest mulig for eieren og samtidig overholde de restriksjoner som konsesjonen gir knyttet til driften. 

Ofte eier produsenten flere kraftstasjoner og magasiner i samme vassdrag og må ta beslutninger som får konsekvenser for hele vassdraget på grunn av de fysiske koplingene. Beslutningsproblemene kraftprodusentene står ovenfor har derfor komplekse tekniske og økonomiske sammenhenger, og bruk av matematisk baserte løsninger, implementert i dataprogrammer, gir stor nytteverdi.

Vi skal ikke diskutere her hvorfor og under hvilke betingelser et markedsbasert kraftsystem gir den mest kostnadseffektive utnytelsen av kraftsystemet, men konstaterer at gode prognoser for fremtidige priser er svært viktig for å ta gode beslutninger.

Her er de viktigste beslutningsproblemene de står overfor:

Driftsplanlegging:

  • Det å bestemme når en kraftstasjon skal produsere. Produsenten må bestemme hva som skal produseres for hver kraftstasjon for hver time i døgnet. Beslutningen for den første timen tas basert på en vurdering som kan se flere år frem i tid avhengig av størrelsen på magasinene.
  • Beslutninger knyttet til opprustning og utvidelse av eksisterende kraftanlegg eller investering i nye anlegg.   
  • Bestemme hvilke kraftstasjoner som skal rehabiliteres/vedlikeholdes til hvilke tidspunkter.

Investeringsplanlegging

Revisjonsplanlegging

Hvordan skaffe prisprognoser?

Prisprognosene som benyttes til driftsplanleggingsformål kan enten baseres på prisene i futures/forward markedet (Nasdaq) eller de kan beregnes med datamodeller som simulerer driften av kraftsystemet. Det finnes ulike kommersielle kraftsystemmodeller. SINTEFs Samkjøringsmodell er en slik modell.

Futures/forward markedet dekker ikke investeringshorisonten og prisprognosene må enten lages med kraftsystemmodeller eller andre enklere metodikker. Følsomhetsanalyser for ulike priser er svært vanlig.  

Driftssimuleringsmodeller

Driftssimuleringsmodeller er det sett av optimalisering- og simuleringsverktøy som benyttes for å bestemme driften i dag og som ofte samtidig kan beregne optimal drift av vassdraget frem i tid for ulike tilsig og priser. 

Driftssimuleringsmodellene, med mindre variasjoner, benyttes for beslutningstøtte i både driftsplanlegging, revisjonsplanlegging og investeringsplanlegging, og dekker således alle beslutningsproblemene beskrevet over. Inngangsdata til driftssimuleringsmodellene består av prognoser for fremtidig markedspriser og tilsig samt den fysiske beskrivelsen av vassdraget. 

AKTUELLE TEMA

FORSKNINGSRESULTATER

KONTAKT

Fagansvarlige:

Birger Moe, SINTEF Energi

Linn Emelie Schäffer, SINTEF Energi/NTNU


Kommunikasjonsansvarlig:

Juliet Landrø, NINA

Om HydroCen

Vi er et forskningssenter for miljøvennlig energi.

Forskere skal levere kunnskap og innovative løsninger til norsk vannkraft.

Målet er at forskningen skal bidra til at norsk vannkraft kan møte komplekse utfordringer og muligheter i fremtidas fornybare energisystem.

NTNU er vertsinstitusjon og hovedforskningspartner i HydroCen sammen med SINTEF Energi og Norsk institutt for naturforskning (NINA). HydroCen har rundt 50 nasjonale og internasjonale partnere fra forskning, industri og forvaltning.

Om Kunnskapsbanken

Målet med kunnskapsbanken er å samle og tilgjengeliggjøre kunnskapen fra forskningen i HydroCen slik at resultater kan tas i bruk direkte av vannkraftbransjen eller i videre forskning, og dermed bidra til å sikre verdiskapning og samfunnsnytte.

Nyhetsbrev fra HydroCen

Vi sender jevnlig ut nyhetsbrev med forskningsresultater og nyheter. Registrer deg gjerne her: