Figuren viser systemene som er inkludert i studien: Brasil, Norge og Coloradoelven (gult) i USA.

Å planlegge bruken av ressurser for energiproduksjon, slik som vannkraft, er viktig for å sørge for effektiv og sikker tilgang til strøm, både i dag og i årene som kommer. Dette er en komplisert oppgave, som ofte påvirkes av mange ulike faktorer. For å få en bedre forståelse for denne type planlegging har forskerne i en ny studie sammenlignet driftsplanleggingen av vannkraftsystemer i Norge, Brasil og Coloradoelven (CRS) i USA. De har tatt utgangspunkt i modeller som brukes operativt i de tre systemene. 

Ulike land og regioner bruker en sammensetning av forskjellige modeller for å planlegge hvordan nettopp deres system kan driftes optimalt over både korte perioder og over lengre tid. Disse kombinasjonene av modeller og verktøy blir omtalt som modellkjeder, og er ofte tilpassede til å løse utfordringer for de spesifikke regionene.  

Figuren viser modellkjedene for driftsplanlegging av vannkraftsystemene i Brasil, Norge og Coloradoelven I USA.

Figuren viser oppdelingen av hvordan kortsiktige (STS), sesongbaserte (MTS) og langsiktige (LTS) beregningsmodeller er organisert og kommuniserer med hverandre i de tre klassifiserte modellkjedene. 

Gjennom sammenligningen ble det klassifisert tre forskjellige modellkjeder for driftsplanlegging: Sentralisert (Brasil), desentralisert (Norge/Norden) og flerformåls (CRS i USA). Sammenligningen ble også brukt til å identifisere en rekke forskningsutfordringer som i stor grad er felles for de tre systemene. Disse er nærmere beskrevet i artikkelen.  

Studien viser til flere likheter mellom modellkjedene for driftsplanlegging i Norge og Brasil, til tross for vesentlige forskjeller i markedsforhold. Modellkjeden for CRS i USA skiller seg derimot fra de to andre, mest på grunn av at driftsplanleggingen her tar hensyn til at vannet skulle brukes til mer enn kun energiproduksjon.