Foto: Atle Harby
Det som gjør vannkraft så bra sammenlignet med de andre fornybarkildene som sol- og vindkraft, er at den kan lagres og brukes når det behøves. Dette gjør den fleksibel. Ved innføring av miljøtiltak for å skjerme natur fra de negative effektene fra vannkraften, blir denne fleksibiliteten redusert. Produsenten kan for eksempel ikke stoppe all produksjon for å spare vann i perioder med tørke, fordi det er et krav om at de skal opprettholde en minstevannføring i vassdraget nedenfor kraftverket.
I HydroCen har forskerne forsøkt å finne en måte å måle dette på tapet av fleksibilitet i vannkraftsystemet på grunn av innføring eller endring i miljørestriksjoner. Dette er for å kunne tilføre denne informasjonen i eksisterende metoder for å måle fleksibilitet på.
Bruk av fiktive lager
Sammen med Vattenfall R&D har forskerne derfor testet en metode som kalles ekvivalent elektrisk lager (EEL). Dette representerer et lager som beskriver tapet av fleksibilitet i et vannkraftsystem som følge av endringer i måten man får lov til å operere kraftsystemet på. Lageret beskrives med en lagringskapasitet (GWh) og effekt (MW). Resultatene er basert på data fra utvalgte case-studier, hvor den stokastiske optimaliseringsmodellen ProdRisk er brukt til å fremskaffe datagrunnlaget.
Ved bruk av analogien til et fiktivt lager (for eksempel et batteri), gir metoden en visuell tilnærming av fleksibilitetskapasiteten til vannkraftsystemet.