Figuren viser en oversikt over ulike type
miljørestriksjoner.
I perioder med gyting
eller spesiell bruk av et elvesystem, som for eksempel fisking i elva eller båtbruk
i magasinet, kan vannkraftprodusenter måtte forholde seg til spesielle krav om miljørestriksjoner
som vannstand i elva eller vannmagasinet. Disse gjør at handlingsrommet til
produsenten blir mindre, og står derfor i fare for å måtte drifte kraftverket på
en ikke-optimal måte i forhold til kraftforsyning, lagringssikring og fortjeneste.
Det er mulig å ta høyde for restriksjonen i
produksjonsplanleggingen ved å inkludere dem i modellene som brukes for å
planlegge driften av vannkraftverket. På denne måten kan man minimere de
negative konsekvensene av restriksjonene på produksjonen.
Dette blir ofte gjort i modeller som planlegger
produksjonen over korte perioder (uker), da disse kan håndtere denne type data.
Problemet oppstår når man vil inkludere restriksjonene i modellene som går over
lengre perioder (måneder/år).
Ser nærmere på de komplekse
modellene
HydroCen-forsker Linn Emelie Schäffer har derfor jobbet
med å modellere komplekse miljørestriksjoner som tidligere ikke har vært mulig
å inkludere i de eksisterende verktøyene for produksjonsplanlegging. Målet er å
bedre forstå hvordan de påvirker produksjonsmønster og inntjeningen til
kraftverket. I tillegg har hun forsøkt å sette et tall på hva produsenten
tjener på å inkludere slike restriksjoner i planleggingsmodellene. Eller
kostnaden av å ignorere eller forenkle denne type restriksjoner i den
strategiske beregningen.
I sitt arbeid har hun sett på en spesiell type miljørestriksjoner,
såkalte tilstandsavhengige miljørestriksjoner eller myke magasinrestriskjoner.
Det som er spesielt med disse er at restriksjonen endrer seg over tid i
restriksjonsperioden, avhengig av hvor mye vann som er i vannmagasinet, slik
som illustrert i figuren nedenfor. En annen viktig del av forskningen har vært
å vurdere hvordan fleksibiliteten til kraftproduksjonen i et begrenset område påvirkes
av slike restriksjoner.