Bilde av stator i en vannkraftgenerator i et av kraftverkene til Sira-Kvina kraftselskap. Foto: Sira-Kvina kraftselskap
Store prisvariasjoner og økning av varierende sol- og vindkraft i kraftsystemet fører til at vannkraftprodusenter oftere må starte og stoppe produksjonen. Det får konsekvenser for de ulike delene i vannkraftgeneratoren som ikke er designet for så mye variasjon.
Mye variasjon gir mer slitasje av isolasjon
En av delene som får økt slitasje er stator. Stator er en sentral del av generatoren der elektrisk strøm genereres som følge av et varierende magnetfelt. Stator består av strømledende kobberviklinger som er dekket med flere lag isolasjon. Med en økning av start/stopp i kraftproduksjonen vil kobberviklingene og isolasjonen utsettes for hyppigere temperaturendringer og dermed termomekanisk stress.
Ettersom kobberviklingene og isolasjonen reagerer ulikt på temperaturendringer (de utvider/trekker seg sammen ulikt) kan dette få isolasjonen til å løsne fra kobberviklingene og føre til elektrisk utladning («lyn» mellom viklingene). I verste fall kan dette føre til at generatoren havarerer.
Kartlegger negative effekter av variabel drift
Forskerne i HydroCen har derfor sett nærmere på hvor fort temperaturen i statorviklingene synker etter stopp i produksjonen. Målet er å bedre kunne kartlegge når og hvor fort de negative effektene av hyppige start og stopp inntreffer.
Forskerne har analysert driftsdata fra et lite utvalg norske vannkraftverk.
Resultatene indikerer at temperaturen i statorviklingene faller raskt de første par timene etter stopp, og at det derfor ikke tar lang tid før de utsettes for termomekanisk stress. Nedkjølingstempoet avhenger både av lasten og temperaturen før og etter nedtrapping/stans i produksjonen.