Miljø-DNA viser om kraftproduksjon påvirker de minste organismene

Virvelløse dyr mindre enn 1 millimeter kan bety forskjellen på liv og død for fisken i innsjøene våre. Miljø-DNA kan brukes til å overvåke hvordan denne meiofaunaen påvirkes av varierende kraftproduksjon.

Mer fleksibel produksjon av vannkraft vil føre til at vannstanden i magasinene endrer seg kraftigere og raskere. I mange tilfeller har dette vist seg å gå på bekostning av miljøet og organismene i vannmagasinene. Miljø-DNA gjør det mulig å lete etter mikroskopiske spor i naturen for å finne ut hvilke arter som lever der. Det åpner for å innhente mer kunnskap også om de minste artene – meiofaunaen som består av virvelløse dyr mindre enn 1 millimeter og encellede organismer.

Påvirker næringen til fisken

– Meiofaunaen påvirker næringsgrunnlaget til fisk og større dyr uten ryggrad i innsjøer. Derfor er det viktig å inkludere disse minste artene i studier og overvåking av magasiner. For å si det enkelt; bedre kunnskap om økosystemet gir bedre muligheter for bærekraftig bruk av naturresursene, sier forsker Markus Majaneva.

I en pilotstudie i HydroCen har forskeren fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) brukt miljø-DNA til å kartlegge hvilke arter som befinner seg i et lite utvalg vannmagasiner. Hensikten har vært å se på om reguleringen av vannstanden i kraftmagasinene påvirker artsmangfoldet, sammenlignet med mangfoldet i uregulerte innsjøer i samme område. 

Vannet reguleres etter markedet

De fleste vannmagasinene i Norge er naturlige innsjøer, men vannstanden reguleres for å la kraftprodusentene styre produksjonen etter markedet. Denne fleksibiliteten i kraftproduksjonen fører til hyppigere, større og raskere endringer i vannstanden sammenlignet med de naturlige variasjonene.

– Tidligere forskning har vist at større bunndyr, som insekter, bløtdyr og kreps, påvirkes negativt av disse endringene, men vi vet lite om hvilken effekt de har på de minste organismene. Resultater fra pilotstudien vil vise hvordan artsmangfoldet i meiofaunaen påvirkes av reguleringen av vannstanden, forteller Majaneva.

De er små, men mange

Disse små organismene består blant annet av hjuldyr, muslingkreps, vannlopper, nematoder og alle encellede organismer. De er en gruppe med mange arter som ofte er svært tallrike og spiller en viktig rolle i næringsnettet til økosystemet i magasinene. På grunn av størrelsen har det vært vanskelig å artsbestemme og overvåke dem på en effektiv måte.

Fleksibel drift av vannkraftverk gir økt gevinst til vannkraftindustrien, men fleksibiliteten må veies mot negative effekter på miljøet. Med mer kunnskap kan industrien justere driftsmønstrene sine, slik at fleksibel drift får lavere miljøavtrykk. DNA-basert identifikasjon av arter som er vanskelige å kjenne igjen på annen måte, gjør det mulig å kartlegge og overvåke også disse artene. Dette betyr at vi kan få et helhetlig syn på statusen til et økosystem, for eksempel et vannmagasin, eller måle totalt artsmangfold før og etter endringer i drift av et magasin.

Fakta om miljø-DNA

Miljø-DNA, er DNA som er hentet ut fra en prøve tatt av miljøet. Dette kan for eksempel være en fra vann, jord eller biologisk materiale. DNA-et i en miljøprøve kan stamme fra spytt, avføring, hud- eller hårceller fra organismer som lever der eller nylig har dødd. Ideelt sett kan miljø-DNA representere alle arter i et gitt økosystem.

Bruk av Miljø-DNA effektiviserer prosessen med artsbestemmelse og kartlegging av arter som er til stede i et miljø, og gjør det lettere å studere arter som er vanskelige å identifisere gjennom morfologisk bestemmelse (hvordan arten ser ut). Ved å benytte DNA er det mulig å identifisere alle livsstadier og kryptiske arter med mye større sikkerhet og objektivitet på en effektiv måte.

Man kan ta i bruk miljø-DNA-basert identifisering av arter i stor skala. Noen typer DNA-baserte identifiseringsmetoder er allerede standardisert. Det er også startet internasjonale prosesser for å standardisere identifikasjonsmetoder for overvåking av artsmangfold.

Kontakt: 

Markus Majaneva, NINA