For at fornybar energiproduksjon kan være Norges konkurransefortrinn også i fremtiden er det viktig at vannkraften beholder aksepten blant den Norske befolkningen, både lokalt og på nasjonalt nivå.
Vannkraft er en del av norsk identitet
Mye av den norske identiteten er koblet til utviklingen av vannkraft etter andre verdenskrig, som var et lokomotiv for økonomisk vekst. Men det har også vært konflikter rundt vannkraftutbygging i Norges historie.
Elver og innsjøer er en essensiell del av leverommet til lokalbefolkningen som man bruker for å utøve et spekter av friluftslivs- og rekreasjonsaktiviteter. Folk nyter skjønnheten og mange er bevist på at de er spesielt rike naturrom med et mangfold av dyr og planter.
Mange interesser rundt vassdrag
Det finnes et bredt spekter av samfunnsinteresser rundt vassdrag som inkluderer blant annet økonomisk inntekt, energiforsyning, miljøkvalitet, rekreasjon og landskapsestetikk.
De ulike interessene skal tas hensyn til i de mange vilkårsrevisjonene for eldre konsesjoner som foregår for tiden eller er i vente i hele landet, men også i nye vannkraftprosjekter. Vi har undersøkt hvordan de første vilkårsrevisjonene klarte å avveie disse ulike interessene i SusWater-prosjektet:
I HydroCen har vi sett på holdninger og valg av den norske befolkningen i forhold til vannkraft med hjelp av en spørreundersøkelse:
Vi har også sett på eksisterende forskning om sosial aksept for pumpekraft à lenke til bokkapitel i Encyclopedia of Energy Storage.
I prosjektet "utvidet miljødesign" har vi undersøkt rekreasjonsaktivitetene og de visuelle preferansene til lokalbefolkningen for ulike avbøtende tiltaksscenarier i en case studie i Nea elva (Selbu/Tydal kommuner).
Hvordan de ulike samfunnsinteressene rundt vassdragene skal avveies og hvordan det lykkes å involvere befolkningen i beslutningsprosessene skal være viktig for framtidig støtte av vannkraftproduksjon i Norge.