Ledegjerdet for fisk er en av innovasjonene fra HydroCen. Det ble utviklet i samarbeid mellom biologer, ingeniører og eksperter fra industrien. Foto: Steis Mekaniske verksted
Vannkraft leder til fornybar energi og bedre miljø
Nye metoder, nyttige løsninger og teknologiske nyvinninger for vannkraft. Åtte år med HydroCen viser at forskning på vannkraft gir mer fornybar energi og bedre miljø.
36 stipendiater har fullført doktorgrader, det er utdanna over 400 masterstudenter og publisert mer enn 200 vitenskapelige artikler av høy kvalitet i perioden forskningssenteret HydroCen har eksistert. I tillegg er det utviklet konkrete metoder som allerede er tatt i bruk av vannkraftbransjen og forvaltningen.
– Det er ekstremt viktig å opprettholde og videreutvikle kompetansen innenfor vannkraft, sa Statskrafts konserndirektør i Norden, Dag Smebold, under sluttkonferansen.
Se hele innlegget til Smebold her.
Hindrer fisken i å bli sushi
En metode for å lede fisk forbi turbiner når de skal vandre fra elva og ut i havet, er en av miljøløsningene som er utviklet i HydroCen.
Den første laksetrappa i Norge ble bygget i 1882 – og virker fortsatt i dag, slik at fisk kan komme til elva for å gyte. Men, hvordan skal fisk komme seg fra elva og ut i havet? Det har det vært få gode løsninger for nedvandring til tross for intens internasjonal forskningsaktivitet.
Her har HydroCen bidratt til nye løsninger og til å skape nye allianser som jobber sammen for å videreutvikle disse:
Oppstartsbedrift hindrer havari i store maskiner
Feildeteksjon i elektriske maskiner er en løsning som kan spare industrien for enorme summer. AIMSES er en oppstartsbedrift som har vokst frem fra omfattende forskning i HydroCen. De bruker smarte sensorer og kunstig intelligens for å overvåke tilstanden til elektriske maskiner – som for eksempel generatorer.
AIMSES har løsninger som gjør det mulig å minimere uplanlagt nedetid, forlenge levetiden til utstyret og støtte miljømål på tvers av energisektoren, industri og transport. NTNU-forsker Hossein Ehya tok doktorgraden sin på dette temaet i HydroCen, og her kan du se ham presentere denne løsningen:
Strøm når vi trenger den
Det som er litt tricky med strøm er at den må produseres akkurat når vi trenger den, og da må magasinene helst være passe fulle og turbinene klare. Kraftprisene er signalet på når vi trenger å lagre vann, og når vi trenger å produsere.
For å kombinere behov, kapasitet og priser, trenger vi smarte datasystemer. I HydroCen har forskerne forbedret flere systemer.
Forsker i SINTEF Energi, Linn Emelie Schäffer, tok doktorgraden sin i HydroCen og presenterte noen av høydepunktene fra forskninga på produksjonsplanlegging under konferansen.
FME-ordningen er et konkurransefortrinn for Norge
Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) er en ordning fra Norges forskningsråd. Den skal sikre langsiktig forskning rettet mot fornybar energi, energieffektivisering, CO2-håndtering og samfunnsvitenskap. Det skal skje i tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning.
– FME-ordninga er et fantastisk virkemiddel og et konkurransefortrinn for Norge, sa administrerende direktør Norunn Myklebust i Norsk institutt for naturforskning.
– Her samles forskning, utdanning, vannkraftbransjen, offentlig forvaltning og konsulentselskaper rundt samme bord over en lang periode. Der vi ikke bare forsker og jobber i lag, men faktisk kan bli kjent med hverandre, stole på hverandre og tørre å by på oss selv.
Det har blant annet ført til innovative prosjekter som AlternaFuture - kortstokkmetoden, DeGas og FishPath.
Internasjonal suksess
Gjennom HydroCen har den norske vannkraftforskningen også hevdet seg internasjonalt, og sentret har blant annet bidratt til å opprette et eget program for vannkraft i EUs forskningsallianse EERA.
– Forskning er som internasjonal idrett så konkurransen står der ute. Vi ser at de norske forskningsmiljøene på vannkraft hevder seg veldig internasjonalt, og jeg er helt sikker på at FME-ordningen har mye av æren for det, sa forskningssjef Knut Samdal i SINTEF Energi.
– Vannkrafta har vært en driver for utvikling av det norske samfunnet. Den er en nøkkelressurs for energisikkerhet, vår økonomiske utvikling og miljø selv om det også har sine miljøkostnader, sa dekan Olav Bolland ved NTNU til et fullsatt publikum i åpninga av konferansen.
Konferansen ble streamet, og er tilgjengelig på YouTube-kanalen til HydroCen.
Her er programmet, med lenke til alle presentasjonene:
Åpning, ved Olav Bolland, dekan ved fakultet for Ingeniørvitenskap, NTNU
Vannkraftforskning for samfunnsutvikling - Dag Smedbold, konserndirektør for Norden, Statkraft
Resultater fra forskninga:
Nye løsninger for fiskevandring - Torbjørn Forseth, seniorforsker, NINA.
Prediktiv feildeteksjon - Hossein Ehya, forsker, NTNU.
Damsikkerhet - Ganesh Ravindra, ingeniør, Statkraft.
Nye modeller i produksjonsplanlegging - Linn Emelie Schäffer, forsker, SINTEF.
Hva er forskjellen på Energi og Effekt?
Suksesshistoriene om turbin og generator - og alt mellom! Arne Nysveen og Ole Gunnar Dahlhaug, professor, NTNU.
Samtale mellom forskningspartnernes ledere, Norunn Myklebust, administrerende direktør, NINA, Knut Samdal, forskningssjef SINTEF Energi, Olav Bolland, dekan ved fakultet for Ingeniørvitenskap, NTNU.
Resultater fra forskninga:
Levetid tunneler, Case Roskrepp - Kaspar Vereide, Sira-Kvina kraftselskap.
Utvidet miljødesign - Line Sundt-Hansen, seniorforsker, NINA.
Miljøteknologi - Frode Fossøy, seniorforsker, NINA.
Hvordan har bransjen brukt forskningsresultatene?
Miljødesign i Aurlandsvassdraget - Bjørn Otto Dønnum, Hafslund.
Ledegjerdet i Mandalsvassdraget - Svein Haugland, Å Energi.
Resultater inn i produksjonsplanlegging - Ellen Aasgård, Aneo.
Vannkraftforskning brukt i forvaltninga - Mette Eltvik, NVE.
Hvordan har bransjen brukt forskningsresultatene? Samtale mellom brukerpartnernes ledere v/Norunn Myklebust Adm.dir. NINA.
Ivar Arne Børset, direktør for nordisk prosjektutvikling i Statkraft.
Celine Setsaas, leder Eierskap og Juridisk, Hafslund.
Mette Eltvik, NVE.
Forskningsrådets perspektiv - Åse Slagtern, Norges forskingsråd, NFR.
Flerfaglig samarbeid:
Alterna Future - Kaspar Vereide, Sira-Kvina kraftselskap.
DeGas - Ludwig Kuhn, NINA.
Fishpath - Torbjørn Forseth, NINA.
Hva er lurt med dumme spørsmål?
Avslutning - Liv Randi Hultgreen, senterleder i HydroCen.
172