Klar for 3 nye år
HydroCen er på god vei til å nå de ambisiøse forskningsmålene som er satt. Det viser midtveis-evalueringen som Norges forskningsråd akkurat har gjort.
HydroCen er på god vei til å nå de ambisiøse forskningsmålene som er satt. Det viser midtveis-evalueringen som Norges forskningsråd akkurat har gjort.
– Vi har fått mye ut av forskningen i de fire arbeidspakkene så langt, og det er begynt å komme konkrete resultater av prosjekter som nærmer seg avslutning, sier en fornøyd senterleder i HydroCen, Liv Randi Hultgreen.
Hun sier at de førti partnerne har vært flinke til å sende inn evalueringer i forbindelse med rapporteringen til Forskningsrådet.
– Vi opplever at tilbakemeldingene er gode, partnerne ser åpenbart nytteverdien
av å delta i HydroCen.
Hultgreen begynte som senterleder 1. juni i fjor, med bakgrunn fra offshorenæringen. Kunnskapen om vannkraft var begrenset, men godt hjulpet av en varm mottakelse fra industri og forskere i HydroCen har innsikten økt betraktelig.
Korona-pandemien har satt sitt preg på arbeidet det siste drøye året, blant annet i
den viktige kontakten med partnerne. Men ifølge Hultgreen har dette gått rimelig greit.
– Selv om vi helst skulle arrangert fysiske møter og samlet folk, gir digitale møter flere anledning til å delta, som sist på fagutvalgsmøtet i februar, der det var i alt 143 deltakere, sier hun.
Traff godt strategisk
– I de fem årene som er gått siden HydroCen kom i gang, har det skjedd mye på energiområdet som får betydning for hva det strategisk bør forskes på. De som utformet søknaden om å etablere HydroCen, traff godt med å fokusere på behovet for mer kunnskap rundt økt effektkjøring av kraftverkene og hvordan vannkraftsystemets unike fleksibilitet best kan utnyttes.
Siden den gangen er dette er blitt enda mer aktuelt, ikke minst gjennom utbygging av andre fornybare energikilder, som sol og vind, senest de norske planene om bygging av store offshore vindparker i Nordsjøen. Vi har fått en mer tydelig og forpliktende utvikling i retning av Det grønne skiftet, og begrepet elektrifisering er blitt langt mer konkretisert gjennom planene om etablering av
datasentre, batterifabrikker, ladestasjoner i transportsektoren etc.
Stort behov for effekt
– For å kunne gjennomføre Det grønne skiftet, vil samfunnet ha behov for langt mer elektrisk kraft, og da ikke minst, som effekt, også for å kunne balansere kraftnettet. Det innebærer at vannkraftens unike fleksibilitet må utnyttes, og da trengs all den kunnskap vi kan frembringe gjennom forskningen.
Liv Randi Hultgreen, senterleder HydroCen
Hultgreen trekker frem det unike samarbeidet mellom forskere innen tidligere
tradisjonelt avgrensede fagdisipliner, som maskin, elektro, vassdragsteknikk, ingeniørgeologi, datamodellering og miljødesign.
– Tverrfagligheten er et kjennetegn på forskningen i HydroCen. Biologer og ingeniører arbeider sammen for å finne kreative løsninger på nye problemstillinger.
– Det dreier seg om å forstå hva andre driver med, få respekt og lære av hverandre. Vi opplever at 1 + 1 blir 3. Det bidrar til å øke kvaliteten på forskningen, sier Hultgreen.
Satsing på infrastruktur
– Vi må se fremover, hvilket forskningsbehov vil vannkraften ha om tjue-tretti år? Dette ble gjort da vi i 2019 søkte Forskningsrådet om midler til opprustning av de gamle laboratoriene. I første omgang har vi fått om lag 50 millioner kroner, og vi er i gang, blant annet med moderniseringen av Vassdragslaboratoriet og Vannkraftlaboratoriet.
Hultgren legger til at den samlete infrastrukturen for vannkraftrelatert forskning i Trondheim er imponerende, og vekker internasjonal oppsikt. Det gjør også selve
forskningen, jfr. lederrollen NTNU/HydroCen har fått som koordinator av vannkraftforskningen i EU og det omfattende samarbeidet med amerikanske myndigheter.
Vannkraft er viktig for å utvikle havvind
Det er mye oppmerksomhet som nå er rettet mot offshore vindkraft. Da blir det enda viktigere å forske på vannkraft, mener Hultgreen.
–Havvind er spennende, men det er viktig å få formidlet overfor myndighetene at en slik svær utbygging vil kreve at vannkraftsystemet må stille opp med mye balansekraft. Tingene henger sammen i energisystemet, sier hun.
– I forskningen jobbes det langsiktig, det vil stadig dukke opp utfordringer for vannkraften som må løses med ny kunnskap, også etter 2024. Det er en kamp om forskningsmillionene, og vi er opptatt av at det høye nivået på norsk vannkraftforskning blir ført videre, også etter at HydroCen er avsluttet.
En tidligere versjon av denne teksten ble publisert i forskningsbilaget til Energiteknikk. Tekst: Stein Arne Bakken
991