Ny forskning kan hjelpe ålen forbi kraftverkene

Er det mulig for ålen å smyge seg forbi kraftverket i elva uten å bli hakket i biter? Forskere i HydroCen bidrar med nye svar. 

I regulerte vassdrag har det lenge vært et problem at ål havner i inntaket til kraftverket, og blir hakket i biter når de møter turbinen. En ny studie viser at ålen beveger seg annerledes når den vandrer opp- og nedstrøms i elva enn det forskerne hittil har trodd. Funnene er viktige for å finne løsninger på hvordan ålen skal komme seg trygt forbi kraftverkene på vei til havet for å gyte. 

Den mystiske ålen

Som laksen går ålen opp og ned ei elv i løpet av livet, men ålen gjør motsatt av laksen og gyter i havet. Stort sett vandrer avkommene til elva og blir der til kjønnsmoden alder. Mens vi har mye kunnskap om laks, vet vi mindre om livet og adferden til ålen.

— Vi har lenge trodd at ålen barebeveger seg langs bunnen både på tur opp og ned elva. Derfor har løsningen for å lede ål utenom kraftverkene vært å ha åpninger langs elvebunnen, selv om det i de senere år har kommet studier som har vist at ål også kan finne fluktåpninger i overflata, sier Halvor Kjærås i HydroCen.  

Overløp ved Herting kraftverk. Falkenberg kraft har allerede gjort flere tiltak for å holde ålen unna turbinene, og nå har forskerne i HydroCen i tillegg dokumentert at ålen også kan svømme nær vannoverflaten når den skal forbi hindringer.

Svømmer forskjellig på vei opp og ned elva

Den nye studien er basert på forsøk gjort i elva Ätran i Sverige i 2017. Svømmemønsteret til 90 ål ble studert ved å bruke lydmerker og lyttebøyer for å registrere både hvor i elva ålen til enhver tid har oppholdt seg og hvilken dybde den har vært på. Ved å kombinere forsøkene med målinger av vannets hastighet har forskerne konkludert med at ålen ikke nødvendigvis beveger seg bare langs bunnen, slik man tidligere har trodd.

Når ålen vandrer oppstrøms, svømmer den langs bunnen hvor strømmen er svakere. Av samme grunn beveger den seg også mer langs breddene til elva.

På vei nedover elva svømmer ålen helst i de øvre vannlagene midt i elva hvor strømmen er sterkest, men her er den også mest utsatt for fare. Hvis det er lyst ute og rolige eller klare forhold i elva svømmer ålen dypere, for å få bedre skjul langs elvebunnen. Ved mye eller grumsete vann i elva og på natten svømmer den gjerne høyere da den er vanskeligere å oppdage. 

Animasjonen viser at ålen faktisk kan benytter seg av hele elva når de svømmer. De røde prikkene er ål som svømmer nedstrøms mot havet, de blå er ål på vei oppover elva. 90 ål ble merket og dataene ble samlet over en periode på en måned.

En av tre valgte ny løsning

I studien ble de merkede ålene fulgt forbi Herting kraftverk i Ätran. Her deles elveleiet i to, der ålen får valget mellom å svømme mot kraftverksinntaket eller over terskler mot det naturlige elveløpet. Litt under halvparten svømte mot inntaket hvor de ble møtt av  ei fisketett rist. Rista ledet  mot fluktåpninger både i overflaten og på bunnen som ålen kan svømme gjennom.  Av de som svømte gjennom fluktåpningene valgte nesten en av tre å svømme gjennom den øvre åpningen, og to av tre gjennom den nedre.

Ingen av de merkede ålene gikk i kraftverket!

— Resultatene viser at ålen ikke utelukkende svømmer langs bunnen, slik vi før trodde, og at det ikke nødvendigvis må være fluktåpninger nær bunnen for å redde den fra å havne i kraftverket. Åpninger på flere dyp kan imidlertid gi ålen flere alternativer, etter som det er miljøforholdene som i stor grad ser ut til å avgjøre om den svømmer langs bunnen eller nærmere overflata i sin ferd forbi kraftverket, sier Kjærås. 

Studien bekrefter også at de nedvandringsløsningene som har blitt bygd i Herting kraftverk gjør at all ål kan komme forbi kraftverket på sin vei til havet. 

HydroCen-forsker Halvor Kjærås (NTNU) har sammen med kolleger fra NINA, SINTEF, Karlstad Universitet og DTU Aqua kartlagt ålens bevegelser når den svømmer forbi kraftverk.

Vitenskapen bak: 

Three-dimensional migratory behaviour of European silver eels (Anguilla anguilla) approaching a hydropower plant. Journal of Fish biology, 2022. Halvor Kjærås, Henrik Baktoft, Ana T. Silva, Karl Øystein Gjelland, Finn Økland, Torbjørn Forseth, Marcell Szabó-Mészáros, Olle Calles

Kontakt: 

Halvor Kjærås

Torbjørn Forseth