Author: Juliet Landrø
Forsker på ekstrem ombygging av vannkraft
Forestill deg at vi skulle bygd opp hele vannkraftsystemet på nytt, eller at vi ikke hadde noen begrensninger på hva vi kunne gjort. Vil vi da kunne lagd et system som både var bedre for naturen og som produserte mer kraft?
En tverrfaglig gruppe forskere i HydroCen undersøker nå ulike scenario for ekstrem ombygging av eksisterende kraftsystem hvor man samtidig forbedrer miljøforholdene.
Forskere fra NINA, SINTEF og NTNU var på befaring sammen med Agder Energi i Mandalsvassdraget. Foto: Kaspar Vereide.
– Vi tvinger oss selv til å tenke helt nytt, uten begrensningene som finnes i dagens kraftsystem og virkelighet, sier prosjektleder Kaspar Vereide.
Målet i prosjektet AlternaFuture er å få frem aktuelle problemstillinger og behov for forskning for å muliggjøre miljøvennlig og lønnsom ombygging i fremtiden.
Bruker ny «kortstokk-metode» for å veie kraft mot miljø
Eksperter fra miljøforskning, hydrologi, turbinteknologi, geologi, bygg og vannkraftbransjen har sammen utviklet en «kortstokk-metode».
– Der har vi laget ulike scenario med kombinasjoner av kraftverkprosjekter og miljøprosjekter, som i sum skal gi positive konsekvenser for naturen, sier Vereide.
Ett av scenarioene innebærer å tredoble installert effekt i et eksisterende vannkraftsystem, og samtidig ha positiv miljøkonsekvens. Andre scenarioer involverer betydelig flomdemping med en kombinasjon av flomkraftverk og pumpekraftverk som til sammen kan redusere en skadelig 200-årsflom til en ufarlig 20-årsflom.
Målet var å sjekke forholdene for de ulike kraftverks- og miljøprosjektene som utvikles i forskningsprosjektet AlternaFuture.
Bruker informasjon fra Mandalsvassdraget
Mye av forskninga i HydroCen er rettet mot konkrete tiltak i elver, kraftinstallasjoner og strømmarked, og vannkraftbransjen stiller opp informasjon, vassdrag, kraftverk og utstyr som forskerne kan bruke som levende laboratorium. I dette prosjektet er en rekke scenario basert på data fra Mandalsvassdraget.
– Det er viktig å presisere at denne forskninga er ment for å studere nasjonale problemstillinger på et overordnet nivå, og ikke fordi man har noen planer om å gjennomføre ekstreme tiltak i Mandalsvassdraget, sier Vereide.
Kortstokkmetoden i AlternaFuture i HydroCen
Det er flere grunner til at forskerne har valgt akkurat Mandalsvassdraget til dette ekstreme tankeeksperimentet, oppsummerer Vereide:
– Det ene er at Agder Energi har samarbeidet med forskere i flere år, og at man derfor har tilgang til mye informasjon om dette vassdraget.
– Det andre er at det er mange ulike interesser og vernede områder rundt vassdraget, og at det derfor er et godt «laboratorium» for å studere generelle utfordringer innen framtidas vannkraft.
Kaspar Vereide, Ole Gunnar Dahlhaug, Eirik Øvregård, Birger Mo, Leif Lia, Torbjørn Forseth, Torbjørn Nilsen og Magne Skog (Agder Energi)
Tillit og gode relasjoner er viktig
Det er svært positivt for forskerne at Agder Energi bidrar til forskninga, både generellt og i et såpass kraftig tankeeksperiment som dette.
– Vi bidrar med en skrekkblandet fryd. Skrekk med tanke på at vi kan måtte forsvare noen ville ideer- fryd med tanke på at det kan komme opp ideer vi ikke har tenkt på, sier Svein Haugland med et smil.
Han er faganssvarlig for miljø i Agder Energi, og har lang erfaring med å samarbeide med forskerne, blant annet i forskningssenteret CEDREN.
– Vi har gode relasjoner og erfaringer fra tidligere med samarbeid med de involverte forskerne. Det betyr mye, siden vi er avhengige av å kunne stole på hverandre. Slikt samarbeid er viktig for hele tiden å strekke seg etter nye og bedre løsninger, og vi ser stadig behovet for tenke mer tverrfaglig, sier Haugland.
Tester modellene HydroCen-innovasjon
I tillegg skal modellene fra AlternaFuture også brukes til å vurdere miljøeffekt og lønnsomhet av innovasjoner utviklet i HydroCen. Tanken er at hvis de funker i et så ekstremt scenario, så vil de antagelig fungere i et mer realistisk kraftsystem også.
– Det er også et mål i seg selv å styrke det tverrfaglige samarbeidet innen vannkraftforskningen, og øke den helhetlige tilnærmingen rundt vannkraft, sier Vereide.
973
Artikkelforfatter | Juliet Landrø |